Barneoppdragelse: time-out

En time-out er en periode der et barn fjernes fra en plagsom situasjon eller fristelse. Det er barnets mulighet til å roe seg ned, omstille seg og huske hva som forventes. Her er noen tips til å gjøre time-out til et effektivt verktøy.

Husk på barnets alder. Når barnet er 18–24 måneder gammelt og til det er ca. fem år. Selv om alle barn er forskjellige, vil barn yngre enn det helt enkelt ikke «forstå det», ogeldre barn trenger en mer sofistikert måte å lære å oppføre seg på.

Vær konsekvent med regleneBarnet får ikke kommunisere med foreldre eller andre voksne under en time-out. En time-out er en svakere form for isolasjon som i prinsippet sier«Når du gjør dette, kan du ikke være en del av fellesskapet.»

Etabler et mønsterDette krever en grunnleggende tidsinvestering som de fleste foreldre mener lønner seg. Å forandre et barns forventninger er vanskeligere enn å få det rett fra begynnelsen,men det er allikevel verd tiden og energien.

Skape en time-out Sett en stol på en trygg, men kjedelig plass som f.eks. hjørnet i stuen eller et område som er lite brukt. Sørg for at plassen er borte fra voksneog ikke i nærheten av «åstedet». Å være midtpunktet gir for mange muligheter til å erte eller utøve en provoserendeoppførsel.

Gjennomføring Gi en advarsel først.Etter to advarsler om forbudt oppførsel skal du varsle at «Nå er det tid for en time-out.» Ikke noe mer. Plukk opp barnet og sett på time-out­plassen.

Start en klokke.Time-out-lengden bør være ca. ett minutt mer barnets alder.

Stå fastHvis barnet forlater plassen, sett det tilbake og nullstill klokken. Ikke si noe, og ikke gi deg.

Tilgi og glemNår tiden er ute kan du si «Nå er det over», gi barnet et klem og la det være med det. Ikke ta opp problemet igjen. Gi barnet noe nytt å holde på med som etpositivt alternativ til den forbudte aktiviteten.

Vanlige fallgroper Snakke for mye.Det bare forvirrer barnet, skaper mer spenning og forstyrrer alle. En enkel erklæring om overtredelsen når barnet gjør noe feil etterfulgt av«Nå tar vi en time-out» skal være nok.

TilbakeslagHvis en time-out bare skaper mer fokus på barnet enn barnet når det oppfører seg, fortsetter det å fokusere på den provokative oppførselen.

Foreldrene er for opprørte.Bruk et bar sekunder på å roe deg ned. Gå tilbake til barnet, angi årsaken til tidsavbruddet, og sett barnet i time-out. Pass på at du sparer slike scenarioer til de aller verste hendelseneistedenfor at det blir en vane.

Å ikke belønne god oppførselEn fremgangsmåte er å «fange barnet» ved rett oppførsel. Dette kan være vanskelig fordi feil oppførsel eskalerer den naturlige tendensen om å trekke seg tilbake og til og med forsøke å unngåbarnet.

Spesielle omstendigheterHvis barnet er panisk eller sykt vil det ikke kunne lære noe av en time-out. Barn som har opplevd mange separasjoner henter oppfor mange følelser ved en time-out, og det overstyrer læremuligheten.

UtviklingsalderBarn som er sene i utviklingen eller veldig langt fremme med kognitive ferdigheter må ofte håndteres etter sin utviklingsalder heller enn den kronologiske alderen.

Blir hele dagen full av time-out-er? Hvis du finner at barnet er spesielt provoserende, kan det være fordi det opplever stress eller press, eller bare fordi det kjeder seg. Spør deg selvom du projiserer stress. Et barn kan være provokativt for å trekke deg ut av skallet, selv om det betyr at du kan bli sint.