Vordende-fedre:  Å bli pappa for andre gang

Vordende-fedre: Å bli pappa for andre gang

Da han ble pappa for første gang barnet brukte en venn av meg å forberede seg for en times tur i parken sammen med datteren som om det var en ukelang ekspedisjon i regnskogen. Han hadde med en sekk med ekstra bleier, salver, vaskeservietter, teppe, flaske, ekstra lue, rangler og mengder av annet utstyr. Når han fikk det neste barnet noen år senere tok han bare med seg en ekstra bleie, noen vaskeservietter og gutten på armen.

"Nå vet jeg jo at jeg klarer det", fortalte han meg. "Det er ikke så komplisert."

Det samme gjaldt den andre graviditeten til kona. Andre fedre jeg har snakket med er enige. Den første gangen føles det som en reise inn i et ukjent landskap for begge to. Alle humørsvingninger, alle vondter, alle fysiske forandringer forsterkes fordi det er så nytt. Neste gang har dere begge erfaring som gjør det enklere å forstå når noe ikke er som det skal være.

Det er vanlig å si at fedre ikke er lite følelsesmessig involvert i den andre graviditeten som i den første. Det er kanskje mer sannsynlig at vi involverer oss på forskjellig måte fordi vi legger merke til forskjellige ting. Referanserammene har endret seg Som i eksempelet med pappaen som tok med barnet for å leke i parken, der alt utstyret ikke lenger var så viktig. Vi vet at morgenkvalmen går over, og at vi også sannsynligvis kommer til å legge på oss noen "sympatikilo"i løpet av de ni månedene. Vi handler inn i god tid den typen mat hun sannsynligvis får sug etter midt på natten.

Den andre gangen må vi også dele oppmerksomheten. Vi kan ikke lenger bare fokusere på oss selv og partneren, vi må også ta hensyn til det andre barnet. Hva kommer han eller hun til å synes? Hvordan kommer vi som en familie til å takle alle forandringene?

Andre nye tanker dukker opp i hodet når du minst venter det. Var det bare flaks at det første barnet var friskt? Kommer vi til å føle på samme måte overfor det andre barnet som vi gjorde med det første? Hvordan skal vi ha råd til alt når barna blir større? Behøver vi mer plass hjemme? Har vi trygge jobber? Hva om noe går veldig galt?

Det er viktig å snakke om disse bekymringene. Å snakke åpent om dette bidrar til å sette tankene i perspektiv. En smart metode er å melde seg på et nytt fødselsforberedende kurs. Joda, du har vært med på det før, og du husker sikkert pusteteknikkene, plastmodellene og hvordan man skal stryke på ryggen. Men denne gangen kommer du inn i gruppen som en erfaren deltaker. Andre på kurset kommer til å spørre deg om råd. Du kommer til å oppdage flere ting du ikke fikk med deg den første gangen.

Og du kommer til å få lære hva som er annerledes denne gangen, og hva du kan gjøre for å hjelpe.

Du vil kanskje også like: