Pottetrening: skummelt toalett og andre skremmende ting ved pottetrening

Pottetrening: skummelt toalett og andre skremmende ting ved pottetrening

Selv om foreldre ofte tenker på sine egne utfordringer når de pottetrener barna sine, er hva et barn går gjennom i løpet av læreprosessen, enda mer skremmende. Å forstå ditt barns perspektiv på pottetrening, vil hjelpe deg med å avklare din rolle som lærer og hjelpe barnet til suksess.

Livet er urettferdig
Som barnet ser det, må det gi opp del av seg selv når han eller hun går på do i toalettskålen. Det er noe han/hun har gjort, og det havner på et vilkårlig og ofte ubeleilig sted. Å gå på do betyr å avbryte den beste tiden på dagen, leketiden, for en forstyrrende og tidkrevende aktivitet. Hvis avføringen er hard, eller hvis den har vært det tidligere, kan prosessen også være vond eller ubehagelig.

Toaletterror
Barnet må håndtere det uverdige og ofte fryktelige å få sin dyrebare produksjon skylt vekk for alltid. De andre tingene, vises stolt på kjøleskapsdøren. Hvorfor har dette en slik annerledes skjebne? Denne prosessen stiller noen skremmende spørsmål: Kan resten av barnet lide samme skjebne? Hvis barnet faller, vil det virvlende, støyende vannet suge det ned for alltid? Og hvor blir det egentlig av? Hva fins nedenfor toalettskålen? Er det et monster der nede, klar til å gripe tak i rumpe når som helst? (Denne siste troen er nesten universell blant barn med eldre søsken, som ofte liker å skremme sine intetanende yngre brødre og søstre.)

Bunnlinjen
Etter at barnet har produsert, måtte det tørkes (fysj!), og deretter vaske hendene – en oppgave svært få barn egentlig liker. De må kjempe for å trekke buksene opp riktig, uten elastisk vridning og med en fot i hvert ben. Det blir bare verre hvis buksene har smekker, glidelås eller knapper. (I sitt hastverk med å få jobben gjort og komme tilbake til leken, vil de fleste gutter raskt lære at det å trekke opp en glidelås kan være en svært risikabel ting.)

Hvis barnet er litt vått eller noe har kommet i underbuksa fordi timingen ble litt feil, må barnet dra buksa på og håpe at de voksne ikke merker noe. Hvis de merker det, vil det betyr at barnet må innrømme delvis mislykkelse samt at det må se skuffelsen i ansiktene til de som synes dette betyr så mye.

Barnet ønsker å behage mor og far, og lurer på om de vil fortsatt elsker ham/henne hvis det ikke får til dette brysomme tingen. Det var jo så mye enklere med bleien. Hvorfor all denne bekymringen og problemene nå da livet var så enkelt før?

Alt man skal huske, risikere og bruke tid på – alt for å behage de som barnet elsker mest av alt. For barnet virker det hele så merkelig, komplisert, skremmende og fult av muligheter til å søle. Totalt sett er det virkelig en enorm prestasjon. Ikke rart barnet føler seg så stor når det mestrer potta. Sett pris på hva barnet har gjort, så føles det godt for barnet også. Og forsikre alltid barnet gjennom læring.

Du vil kanskje også like: