Matallergi og intoleranse

Det er en utfordring i seg selv å få kresnebarn til å spise. Og har de i tillegg matallergier eller vansker med å fordøye visse matvarer, er det enda vanskeligere. Vi skiller mellom ekte allergi (et alvorlig medisinsk problem) og intoleranse (som for det meste er upraktisk). Disse retningslinjene viser deg forskjellen.

Matallergier: symptomer og årsaker

Det utløses allergiske reaksjoner når kroppen begynner å danne antistoffer mot proteiner i matvarer. En alvorlig allergisk reaksjon, med pustevansker og selv kollaps og sjokk, kan være livstruende. Heldigvis er de fleste allergiske reaksjoner mildere, og gir symptomer slik som: elveblest og andre røde, prikkete utslett, diaré, oppkast, rennende nese og tung pust.

• Melk er den vanligste årsaken til allergiske reaksjoner hos små barn. To til tre prosent av alle barn er plaget med kumelkallergi, men nesten 95 prosent av disse vokser det av seg før de fyller fire år.

• Allergi mot nøtter, skalldyr eller eggehvite er den nest vanligste. Det er mindre sannsynlig at reaksjoner mot disse matvarene vil forsvinne med årene, og allergien kan vare livet ut.

• Peanøtter er det også mange som reagerer allergisk på. De er egentlig ikke nøtter – de er grønnsaker i likhet med erter – så barn som er allergiske mot peanøtter, vil ofte ikke være allergiske mot mandler, valnøtter eller andre typer ekte nøtter. Husk at barn under fire år ikke bør gis hele nøtter fordi de ikke klarer å knuse dem godt nok med tennene. Dermed kan det lett skje at de puster nøttebiter ned i lungene og blir kvalt.

Matvareintoleranse: symptomer og årsaker

Intoleranse overfor visse matvarer er et mindre alvorlig, men like fullt et ubehagelig problem.

-       Laktoseintoleranse innebærer at kroppen har problemer med å fordøye det naturlige sukkeret i melk. Det er den vanligste formen for intoleranse. Tarmgass, oppblåsthet og diaré oppstår ca. 30 minutter til to timer etter melkeinntak. Laktoseintoleranse kan starte i alle aldre, men det er vanligst hos barn over fire eller fem år. Melkeprodukter som yoghurt eller ost er ofte ikke noe problem siden laktosen er brutt ned i bearbeidingen. Noen barn kan drikke litt melk, og får først symptomer hvis de drikker for mye.

-       Glutenintoleranse kan være alvorlig, og det innebærer at kroppen ikke klarer å fornøye et protein som blant annet finnes i hvete. Dette regnes som et arvelig immunologisk problem i tarmene, og kan påvirke opptaket av en rekke næringsstoffer og føre til dårlig vekst og lav vektøkning, diaré eller forstoppelse samt irritabilitet. Glutenintoleranse kan opptre raskt like etter at du har innført hveteprodukter som kornblandinger eller brød i barnets kosthold.

Dette kan du gjøre

Kontakt fastlegen hvis du har mistanke om at barnet har en allergi eller intoleranse. Matallergier kan være kompliserte saker, så det er ikke så lurt å stille diagnosen selv. Hvis det viser seg at barnet har alvorlige allergier, må du skaffe deg full oversikt over hva ulike bearbeidede matvarer inneholder.

Husk på dette …

• Sorbet og margarin inneholder melkeprotein, såkalt kasein, og barnet bør unngå matvarer med kalsium kaseinat eller kasein på ingrediensoversikten

• Gluten kan også forekomme i vaniljeekstrakt, hydrolysert vegetabilsk protein og ketsjup

• Barn med laktoseintoleranse kan drikke laktosefri melk og andre melkeprodukter, eller de kan ta tyggetabletter med laktase som erstatter enzymet de mangler

• Sørg for at barnet får i seg nok kalsium på andre måter hvis det er mange melkeprodukter han ikke tåler. Kalsiumberiket appelsinjuice kan for eksempel erstatte deler av melken.

Få profesjonell hjelp

Du bør kanskje ta kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog for barn for å sikre at barnet ditt får et variert kosthold samtidig som visse matvarer unngås.

Fastlegen kan skrive ut en resept på en spesiell adrenalinpenn til umiddelbar behandling hvis det oppstår en alvorlig reaksjon. Du bør ha disse pennene på flere steder, slik som i bilen, hjemme og i barnehagen. Sørg for at alle vet hvordan de brukes, og bytt dem ut med nye når de har passert utløpsdatoen.

Barnevakter, barnehagepersonell og de av familie og venner som mater barnet, skal ikke bare kjenne til barnets allergier, men også få vite hva de skal gjøre hvis det oppstår en reaksjon.