Kresen i matveien: Barnet er kresent i matveien

Kresen i matveien: Barnet er kresent i matveien

Mange barn i førskolealder er nå faktisk godt selskap ved middagsbordet. De ser generelt på spising som en naturlig respons på å være sulten og måltider som en hyggelig sosial opplevelse.

På den andre siden er det også vanlig for tre- til femåringer å utvikle (tilsynelatende over natten) spesifikke matpreferanser. I noen tilfeller vil de bare spise gul mat eller mat som er fullstendig dekket av eplemos. I andre tilfeller reduseres det akseptable utvalget til fem matvarer til sammen, hvorav en av dem er potetgull. Dette kan være frustrerende for å si det mildt.

En ting foreldre må lære seg å akseptere er at det er store variasjoner fra en dag til den neste. Enkelte dager kan barnet være mindre sulten fordi hun var mindre aktiv dagen før. Kanskje hun har sett et annet barn spise noe som du aldri ville drømme om å servere til middag, for eksempel en berlinerbolle. Fatt mot: Når barn er sta på spisevanene i denne alderen, er dette en del av det å lære å bli selvstendig og ha kontroll.

Kontroller og mer kontroll
Barn bruker ofte mat til å demonstrere kontroll, noe som er naturlig for barn i førskolealderen. Selv når disse vanskelige periodene er på sitt verste vil ikke barn sulte seg selv, og de går sjelden ned i vekt. Hvis du derimot imidlertid mistenker at barnet har gått ned i vekt, eller hvis du merker andre symptomer som feber, kvalme eller diaré kombinert med en plutselig endring av appetitt, må du snakke med legen.

Måltidsstrategier som fungerer
Her er noen strategier som kan hjelpe til med å gjøre måltidene triveligere for deg og barnet:

  • Tilby barnet næringsrike matvarer, og la henne bestemme hvor mye hun skal spise. Du er den som skal forsyne henne med mat, hun er den som skal spises den. Du har kontroll over hva som finnes i huset og på bordet. Hun har kontroll over hva hun skal putte i munnen.
  • Forvent at hun vil etterligne sine jevnaldrende når det gjelder hva hun liker og ikke liker, og at dette vil forandre seg hele tiden.
  • Uenigheter om mat er vanlig, og spisingen kommer i bakgrunnen i kampens hete. Dette handler om kontroll. Vær klar over hva du kan kontrollere og hva du ikke kan kontrollere.
  • Det beste rådet er at foreldre og andre som ofte passer barnet opptrer som gode rollemodeller. Barn vil omsider begynne å spise som resten av familien.
  • Praktiser sunne matvaner, som å servere/velge flere typer mat, prøve nye typer mat og ikke spise for mye.
  • Prøv å spise måltider sammen som en familie så ofte som mulig.
  • Dyrk frem en avslappet atmosfære ved måltidene, og prøv å ikke mase på barnet. På den andre siden, hvis hun bruker mer enn 30 minutter på å spise opp, så er hun ikke sulten, så da kan du gi det opp.

Spise for livet
De grunnleggende matvanene som barnet utvikler nå vil han trolig ha med seg resten av livet. Det følgende er generelle retningslinjer for å sørge for at barnet får nok (men ikke for mye) mat. Husk at mengde og type kan variere fra dag til dag.
1. Server små porsjoner, og kun en porsjon nummer to hvis barnet ber om det.

En passelig barneporsjon kan være:

  • 1 til 2 desiliter melk eller juice
  • 1 skive ristet brød
  • 1/2 kopp yoghurt eller cottage cheese
  • 4 spiseskjeer grønnsaker
  • 50-60 gram hamburger
  • 1/2 kopp frokostblanding

2. Begrens mellommåltider til tre per dag, fokuser på mat med lavt fettinnhold, frukt, og friske grønnsaker i stedet for brus, godteri, kaker, og salt eller fet mat. Flere mellommåltider enn dette kan ødelegge barnets appetitt til hovedmåltidene. Planlegg når du skal servere mellommåltidene og unngå konstant småspising. 
Et næringsrikt mellommåltid for barn i førskolealder kan være:

  • Frukt
  • Fruktjuice (begrens juiceinntaket til 1 til 2 desiliter per dag)
  • Gulrot-, selleri-, eller agurkstenger
  • Ostestenger
  • Yoghurt
  • Toast eller kjeks med ost
  • Havrekjeks
  • Finger-sandwicher (dvs. 1/8 av en sandwich), eller kliboller

3. Pass på at barnet faktisk er sulten når hun ber om mat eller drikke. Det kan være hun bare vil ha oppmerksomhet, så prøv å snakke eller leke med henne først. Prøv å ikke bruke mat som «narresmokk».
4. Begrens melkeinntaket i denne alderen til 0,5 liter. Melk er en veldig viktig matvare, men for mye av det kan redusere barnets appetitt på andre viktige matvarer.

5. Oppmuntre barnet til å prøve nye typer mat ved å servere små smakebiter, ikke ved å insistere på at hun spiser en hel porsjon med mat hun ikke har prøvd før. Det tar gjennomsnittlig sju prøvesmakinger før et barn aksepterer en ny mattype.
6. Unngå at barnet spiser mens han eller hun er distrahert av TV, lek eller historier. Disse andre aktivitetene er distraherende. I tillegg har TV-reklamer stor påvirkningskraft på barnet valg av mat.  Barn i denne alderen er veldig mottakelige for reklamer for sukkerholdige frokostblander og godteri, særlig etter at de har vært på besøk i andre hjem hvor dette blir servert. Mindre enn 5 prosent av TV-reklamer for mat på dagtid er for sunn mat, som frukt og grønnsaker. Jo mer reklamefinansiert TV barn ser, desto mer sannsynlig er det at de vil ha mindre næringsrike mellommåltider og være mindre interessert i sunne alternativer.
7. La barnet være med å velge ut og tilberede mat. Barn elsker å hjelpe til og er stolte over å ha hjulpet til.
8. Oppmuntre til samtale når alle sitter rundt bordet. En hyggelig atmosfære er godt for fordøyelsen!

Konsekvent vektøkning og høyde og vekt som står i proporsjon til hverandre er de beste markørene for et godt kosthold. Gå regelmessig til helsesjekker og se på voksediagrammene der for å være på den sikre siden.

Du vil kanskje også like: