Komfort under fødselen

For noen heldige kvinner går fødselen ganske lett. For andre blir den veldig ubehagelig og vond – men det trenger ikke være slik. Det er mange måter du kan gjøre det mer behagelig for deg selv på under fødselen. Du kan lære deg og øve på naturlige, smertelindrende teknikker før fødselen starter, og det finnes andre du kan bruke når fødselen er i gang. Smertestillende og medisinske inngrep gis også hvis du trenger det. Det er lurt å se på fordeler kontra ulemper for de ulike alternativene før du bestemmer deg for hvilket eller hvilke du skal velge når fødselen er i gang. Disse kan du velge mellom: Ikke-medisinsk smertelindring

• Avspenningsteknikker. Fødselshjelpere, sykepleiere og kvinner som har brukt denne metoden, sier at dette er den beste noninvasive måten for å redusere anspenthet og smerter på under fødselen. Progressiv avspenning – hvor du tar en avslappende «runde» gjennom kroppen – er noe du kan lære deg og trene på på forhånd slik at du vet hvordan du bruker den under fødselen.

• Massasje. Be partneren din massere armene, beina eller ryggen under fødselen slik at du klarer å slappe av og for å lindre spenninger og smerter.

• Gynge. Bruk gyngestolen mest mulig under fødselen, og beveg deg sakte frem og tilbake mens du puster og slapper av.

• Gå Når du går rundt eller kanskje bare går frem og tilbake ved sengen, så dempes ubehaget samtidig som det bidrar til at veene blir sterkere og mer regelmessige.

• Endre stilling. Skift stilling minst hver time, og ikke ligg flatt på ryggen. Det er bedre om du sitter oppreist i sengen eller på stolen, ligger på siden, sitter og gynger på en pilatesball, eller lener deg fremover stolryggen eller fødesengen.

• Vannterapi. Du kan sitte i dusjen med vannstrålen mot ryggen, eller du kan ligge i boblebadet. Det er ikke alle fødeklinikker eller sykehus som har badekar eller dusj på rommet, så hvis du vil bruke denne avspenningsmetoden når du føder, må du på forhånd velge et sted som tilbyr dette.

• Varme eller kalde omslag. En varmepute eller ispose mot ryggen kan dempe muskelspenninger, øke blodsirkulasjonen og døyve smerten.

• Rytmisk pust. Spesifikke pustemønstre får deg til å slappe av og fokusere på noe annet enn smerten når du er midt i en ve. Det er tre teknikker (rolig, dempet og rytmisk pust) som brukes under fødselsforløpet.

• Musikk. Sørg for at du har med deg behagelig og avslappende musikk på mobilen, iPod-en eller den bærbare datamaskinen. Og glem ikke hodetelefoner eller øreplugger.

Medisinering og bedøvelse

• Avslapningsmidler. Du kan få en avslappende sprøyte hvis du er anspent, men den kan gjøre slik at du blir litt døsig. Sprøyten kan settes når som helst under fødselen. Noen ganger trenger du ikke noe annet enn en avslappende sprøyte og de ikke-medisinske teknikkene som er beskrevet over, for å komme deg gjennom veene.

• Epiduralbedøvelse. Epidural smertelindring gis med sprøyte i ryggraden, og gjør at du kjenner svært lite av veene. Virkningen kommer etter ca. 30 minutter. Selv om epiduralbedøvelse gir så å si full smertelindring til de fleste fødende, er det også risikoer: Hvis epidural gis for tidlig og før du er i aktiv fødsel, kan den saktne eller få fødselen til å stoppe opp, og da må det iverksettes andre tiltak for at fødselen skal fortsette. Epidural kan også forårsake blodtrykksfall, og det øker faren for at legen må bruke tang for å forløse barnet fordi du er mer avslappet i magen og ikke klarer å trykke nok. Redusert evne til å trykke og økt avslapning i magen kan også føre til at du må ta keisersnitt hvis fødselen stopper opp. Epiduralbedøvelse kan også gi moren feber, og da må hun skilles fra babyen rett etter fødselen og frem til det er bekreftet at hun ikke har en infeksjon. Sørg for at du snakker med legen om fordeler og ulemper før fødselen starter.

Det er vanskelig å vite på forhånd hva slags ikke-medisinske lindrende tiltak eller medisinsk smertelindring du kommer til å ville bruke. Når fødselen er i gang, kan du velge underveis ut fra hvor intense veene er og hvor lenge de varer. Det viktigste nå er at du forbereder deg. Finn ut mest mulig om hvilke alternativer du har, snakk med legen og stol på at du velger rett.