Vaksinasjoner og medisinske prosedyrer for barn: når barnet sier “au!”
Alle barn kommer sannsynligvis til å oppleve ubehagelige medisinske inngrep ved et eller annet tilfelle – vaksinering, blodprøve, å sy, opereres ellerannen langvarig behandling. Det finnes måter vi kan hjelpe barna på slik at de unngår at det som skjer blir en traumatisk opplevelse, og kanskje til og med kan vokse på det de opplever.
Tips for å hjelpe barn fra 1-5 år
Vær sammen med barnet. Det kan hende barnet gråter mer hvis du er der, men på lang sikt kommer det til å være bedre om du er med så mye som mulig. Hvis du absolutt ikke har mulighet til å være med bør du sørge for at noen andre som barnet stoler på er til stede og har som eneste oppgave å støtte barnet. Følelsen av å være forlatt er verre enn all fysisk smerte.
Forklar hva som skal skje. "Du kommer til å få et stramt bånd rundt armen, og så kommer du til å kjenne et lite stikk." Å lyve om smerte, hvor lenge smerten kommer til å vare eller noe annet, er en dårlig idé. Svekket tillit føler til mer redsel. Fortell barnet så enkelt som mulig hva hun eller han må gjøre. "Du må holde armen din veldig rolig slik at de kan bli fort ferdige. Det er greit hvis du vil skrike og gråte, men forsøk å holde armen stille."
Forklar kortfattet. Lange forklaringer og rasjonaliseringer er forvirrende og overveldende for små barn. Unngå "hvorfor" bortsett fra i helt enkle ordelag: "Denne sprøyten hjelper deg sånn at du ikke blir syk."
Ferdig! Si ifra nå alt er ferdig og forklar hva som skjer etterpå. "Nå er vi klare, så da skal vi gå og spise den isen vi snakket om." Gi uttrykk for at du forstår at opplevelsen var vanskelig for barnet, og fortell han eller henne tydelig hvor stolt du er for at de klarte det så bra.
Skap tillit. Unngå å true med medisinske inngrep eller fortelle barnet at den slemme doktoren eller sykesøsteren kommer og setter sprøyte hvis hun eller han ikke oppfører seg. Dette skaper mistro til leger og sykepleiere og får barnet til å lure på hvorfor du lar så slemme mennesker behandle dem.
Vær rimelig. Gi barna valgmulighet når dette er rimelig ("Hvilken farge vil du ha på plasteret?"), men la dem aldri velge når det ikke finnes noe valg ("Vil du at legen skal sy?"). Barn opplever det som et stort svik hvis du gjennomfører noe de trodde var valgfritt.
Tips for å hjelpe litt eldre barn og skolebarn
Svar på spørsmål. Eldre barn slår seg gjerne til ro med en enkel forklaring til hvorfor de trenger en viss type behandling. Vær forberedt på å svare på spesifikke spørsmål.
La han eller henne få ta kontrollen. Barn kan være interesserte i se på blod, puss og sår, eller de kan være redde for det. Følg barnets ønsker, ikke legg press og ikke nekt barnet å se. Barn i denne alderen kan få hjelp av å mentalt gå gjennom hva som skal skje på forhånd. Å vite de nøyaktige detaljene rundt det som skal skje kan skape en følelse av kontroll og mestring.
Les gjerne barnebøker som handler om lege- eller sykehusbesøk. Hvis barnet skal gjennom en langvarig behandling kan det hjelpe å lese om andre barn som har opplevd det samme.
Storytelling. Barn liker å fortelle "skrekkhistorier" om hva de har vært med på. Du kan gjerne lytte, men ikke la deg rive med i overdrivelsene. Legg vekt på at de har blitt friske igjen og at de var tøffe og tålmodige, og flytt oppmerksomheten til såret som har grodd fint, arret som nesten ikke synes lenger og der hun eller han fikk sprøyte uten at man kan se stikket i det hele tatt nå.
Husk å forholde deg rolig. Da er du et forbilde for barnet når det handler om å håndtere slike "skumle" situasjoner, og etter hvert blir han eller hun mer samarbeidsvillig.